Da var det lørdags morgens og jeg holder på å pakke meg ferdig til alpetur. Vi skal i nærheten av en liten by som heter Barcelonnette (betyr liten barcelona) helt sør i alpene. Vi skal, såvidt jeg ha forstått, gå på guidet fjelltur, rafte, sykle rundt i alpene samt besøke Barcelonnette. Blir nok en koselig tur.
På torsdag kommer jeg tilbake til Lyon, da skal jeg, hvis alt gå etter planen, tilbringe noen dager i Divonne les Bains for å besøke litt familie.
Helga etter ferien skal jeg til Aix-les-Bains for å besøke et eller annet familiemedlem jeg aldri hatt møtt, blir nok koselig det og.
Nå skal jeg skynde meg å pakke ferdig og skal jeg gå bort på togstasjonen for å møte de andre jentene.
11. april 2008
4. april 2008
Debut i en alder av 16 år
Ja, ikke vet jeg hva gjennomsnittlig debutalder for å spise snegler er, men min var i allefall 16,6 år, på dagen, faktisk.
Planen var at denne helga skulle være en helg i studienes samt sunnhetens tegn, men nei.
Jeg ankom vertsfamilien forholdsvis tidlig slik at jeg skulle få tid til alle leksene mine, men vi dro direkte ut på restaurant.
Jeg har egentlig alltid vært skeptisk til snegler, spesielt etter at de innvaderte Skjomnes i hundrevis, så snegler var egentlig noe av det siste jeg kunne tenke meg å spise.
For en måneds tid siden ble jeg imidlertid overtalt til å spise froskelår, og det var helt greit. Jeg var skeptisk i begynnelsen, men heldigvis ble de servert fullstendig ugjennkjennelige i en svært god smørsaus.
Dermed tenkte jeg det samme kunne gjelde sneglene.
Vel, de ble etterhvert servert og jeg fattet godt mot da seks sneglehus ble plassert foran meg. Så tok jeg ut den første, fullstendig dekket av grønn saus. Meget praktisk tenkte jeg og stakk den prøvende i munnen. Sausen var god og snegla smakte ikke snegle i det hele tatt. Eller, jeg har vel ikke egentlig grunnlag for å uttale meg der, men den var slett ikke verst.
Fortsatt ved godt mot tok jeg fatt i den neste, og jeg bestemte meg så for å se litt nærmere på den.
Vel, for å si det slik; den lignet veldig på våre koselige hagesnegler, med rynkene og alle detaljene inntakte. Det var så utrolig vanskelig å presse ned de fem siste sneglene.
Det var nemlig akkurat like kvalmende og ubehagelig som jeg hadde forestilt meg i mine yngre dager.
Så hva har jeg lært av dagen?
Hvis jeg virkelig tror jeg misliker noe; så stemmer det nok bra!
Resten av middagen hadde jeg heldigvis ikke noe å utsette på: Tagliatelle au gorgonzola samt Dame Blanche til dessert. Meget godt!
Når det gjelder resten av helgen så virker det ikke som om den stemmer så godt overens med mine sunnhetsplaner, så kanskje det er like greit å bare vente med dem til etter helga?
Tross alt så har jeg jo ikke så mange helger igjen i Frankrike;)
Nå skal det leses og så er det natta for idag.
Planen var at denne helga skulle være en helg i studienes samt sunnhetens tegn, men nei.
Jeg ankom vertsfamilien forholdsvis tidlig slik at jeg skulle få tid til alle leksene mine, men vi dro direkte ut på restaurant.
Jeg har egentlig alltid vært skeptisk til snegler, spesielt etter at de innvaderte Skjomnes i hundrevis, så snegler var egentlig noe av det siste jeg kunne tenke meg å spise.
For en måneds tid siden ble jeg imidlertid overtalt til å spise froskelår, og det var helt greit. Jeg var skeptisk i begynnelsen, men heldigvis ble de servert fullstendig ugjennkjennelige i en svært god smørsaus.
Dermed tenkte jeg det samme kunne gjelde sneglene.
Vel, de ble etterhvert servert og jeg fattet godt mot da seks sneglehus ble plassert foran meg. Så tok jeg ut den første, fullstendig dekket av grønn saus. Meget praktisk tenkte jeg og stakk den prøvende i munnen. Sausen var god og snegla smakte ikke snegle i det hele tatt. Eller, jeg har vel ikke egentlig grunnlag for å uttale meg der, men den var slett ikke verst.
Fortsatt ved godt mot tok jeg fatt i den neste, og jeg bestemte meg så for å se litt nærmere på den.
Vel, for å si det slik; den lignet veldig på våre koselige hagesnegler, med rynkene og alle detaljene inntakte. Det var så utrolig vanskelig å presse ned de fem siste sneglene.
Det var nemlig akkurat like kvalmende og ubehagelig som jeg hadde forestilt meg i mine yngre dager.
Så hva har jeg lært av dagen?
Hvis jeg virkelig tror jeg misliker noe; så stemmer det nok bra!
Resten av middagen hadde jeg heldigvis ikke noe å utsette på: Tagliatelle au gorgonzola samt Dame Blanche til dessert. Meget godt!
Når det gjelder resten av helgen så virker det ikke som om den stemmer så godt overens med mine sunnhetsplaner, så kanskje det er like greit å bare vente med dem til etter helga?
Tross alt så har jeg jo ikke så mange helger igjen i Frankrike;)
Nå skal det leses og så er det natta for idag.
2. april 2008
"Il n'y a pas d'amour heureux"
For øyeblikket sitter jeg og koser meg med en "commentaire composée," altså analysering av franske tekster. For et gang skyld var ikke teksten så avansert, da den faktisk ble skrevet i det 20.århundre. Men jeg synes ikke det er enkelt å analysere teksten likevel. Jeg synes egentlig at dikt skal tolkes forskjellig, alt etter den som leser det, men her gjelder det å finne fram til det samme som læreren.
Iallefall, diktet, for øvrig av Louis Aragon, er blitt til sang i senere tid: http://www.youtube.com/watch?v=ms7JEczyNnI
Forfatteren var med i både første og andre verdenskrig, og hans syn på livet var vel ikke akkurat det mest positive. I diktene erklærer han sin kjærelighet for en russisk kvinne, men etter hennes død valgte han å ty til menn, og ryktene går om at han avskydde denne kvinnen gjennom ekteskapet. Jeg undres bare på hvorfor han da skrev slike lengtende, kjærligehtsfylte dikt til henne hvis så var tilfelle, noe det visstnok skal være.
Jaja, ting skal ikke være enkelt.
Ha en fortsatt god kveld - det er mer enn jeg skal ;)
Iallefall, diktet, for øvrig av Louis Aragon, er blitt til sang i senere tid: http://www.youtube.com/watch?v=ms7JEczyNnI
Forfatteren var med i både første og andre verdenskrig, og hans syn på livet var vel ikke akkurat det mest positive. I diktene erklærer han sin kjærelighet for en russisk kvinne, men etter hennes død valgte han å ty til menn, og ryktene går om at han avskydde denne kvinnen gjennom ekteskapet. Jeg undres bare på hvorfor han da skrev slike lengtende, kjærligehtsfylte dikt til henne hvis så var tilfelle, noe det visstnok skal være.
Jaja, ting skal ikke være enkelt.
Ha en fortsatt god kveld - det er mer enn jeg skal ;)
28. mars 2008
Franskmenn og distanse
Etter å ha passert en travel uke uten å egentlig ha fått gjort så veldig mye fornuftig, er jeg nå vel innstallert i vertsfamilien igjen.
Vertsfar Pierre kom nettopp til Lyon etter å ha tilbragt et døgn i nærheten av Bordeaux. Han jobber med forsikring og reiser derfor rundt i hele Frankrike for å gi sin "ekspertise, " som han sier. Så fortalte han meg det at han hadde sovet på hotell fordi det var for langt å kjøre fram og tilbake på en dag.
"Uff, " sa jeg medlidende, hvor langt unna er det?
To timer, var svaret. Ja, tenkte jeg, det forklarer hvorfor han ikke var så positiv til å kjøre meg til Milano (tre timer fra Lyon)... de har tydeligvis et annet syn på distanse her i Frankrike, for jeg har sett denne tendensen gå igjen hos flere. Selvfølgelig ikke alle franskmenn, men flere må presiseres. Noen som kanskje ikke er så rart når man har byer tett i tett.
I mitt stille sinn tenkte jeg på alle de som bor i ballangen og omegn og som kjører inn til Narvik for å jobbe hver dag...
Nei, det var ikke så koselig å være tvunget til å sove på hotell, men måtte man så måtte man, forklarte Pierre. Først to timer til Bordeaux, så to timer tilbake.
Nei, jeg måtte nok medgi at det var kanskje litt vel langt...
Så det ser dårlig ut for Milano, med mindre man kan få dratt dem med ei hel helg... Alt er mulig, og som mammaen min alltid sier; "Alt ordner seg for snille piker!"
Vertsfar Pierre kom nettopp til Lyon etter å ha tilbragt et døgn i nærheten av Bordeaux. Han jobber med forsikring og reiser derfor rundt i hele Frankrike for å gi sin "ekspertise, " som han sier. Så fortalte han meg det at han hadde sovet på hotell fordi det var for langt å kjøre fram og tilbake på en dag.
"Uff, " sa jeg medlidende, hvor langt unna er det?
To timer, var svaret. Ja, tenkte jeg, det forklarer hvorfor han ikke var så positiv til å kjøre meg til Milano (tre timer fra Lyon)... de har tydeligvis et annet syn på distanse her i Frankrike, for jeg har sett denne tendensen gå igjen hos flere. Selvfølgelig ikke alle franskmenn, men flere må presiseres. Noen som kanskje ikke er så rart når man har byer tett i tett.
I mitt stille sinn tenkte jeg på alle de som bor i ballangen og omegn og som kjører inn til Narvik for å jobbe hver dag...
Nei, det var ikke så koselig å være tvunget til å sove på hotell, men måtte man så måtte man, forklarte Pierre. Først to timer til Bordeaux, så to timer tilbake.
Nei, jeg måtte nok medgi at det var kanskje litt vel langt...
Så det ser dårlig ut for Milano, med mindre man kan få dratt dem med ei hel helg... Alt er mulig, og som mammaen min alltid sier; "Alt ordner seg for snille piker!"
21. mars 2008
Irritert
Nå gidder jeg ikke mer. Hva er det alle andre har skjønt i forhold til det å legge inn bilder i bloggen som jeg ikke har skjønt? Denne gangen hadde jeg jo tilpasset bildene i forhold til teksten. Jaja, Chamonix og Toulouse får vente, for det irriterer meg når det ikke er ordentlig gjort.
Ledninga til kameraet er herved funnet
Etter å ha lett i en måned i strekk etter ledninga til kameraet, drakk jeg tilslutt konklusjonen om at jeg måtte ha lagt det igjen i Norge. Neida; det lå under et ark... Iallefall, her kommer litt bilder fra vinterferien som ble tilbragt i Chamonix, Toulouse og London.
En liten Beefeater-bjørn tatt utenfor en kafe i The Tower of London.
Inne på det Tower of London fikk jeg omvisning av selveste Ravenmaster'n, og måtte selvfølgelig ta med en av de berømte ravnene.
Her er et museum inne i borgen, var en snartur innom, men det var mest tekst og bilder og jeg hadde tross alt ferie...
Her er en mumie fra British Museum.
Levninger av våre felles forfedre fra British Museum.
En stein i hagen utenfor Londons eldste gotiske katedral
Skuespill fra middelalderen.
Og slik var de kongeliges sanitærforhold i middelalderen.
Et lite bilde tatt en kveld i China Town.
St. Pauls Cathedral
Så slik følte lady Jane Grey seg da hun skulle til å henrettes i en alder av 17 år?
Bilder fra Clink Prison Museum.
Hadde ikke Disney en film om en fisk som het Nemo som ble borte? Vel, jeg fant han - på London Aquarim!
Akvariumet og London Eye.
Til venstre ser vi da Big Ben, for de som har latt det gå hus forbi, og under bodde Charles Dickens.
Verdens største Hindu tempel utenfor Asia. Fantastisk utsmykket og det finnes ei utstilling om hinduisme.
Teknologi fra Science Museum.
En liten dinosaur fra Natural History Museum.
Og her klapper jeg et par selskapsyke flyndrer.
En liten Beefeater-bjørn tatt utenfor en kafe i The Tower of London.
Inne på det Tower of London fikk jeg omvisning av selveste Ravenmaster'n, og måtte selvfølgelig ta med en av de berømte ravnene.
Her er et museum inne i borgen, var en snartur innom, men det var mest tekst og bilder og jeg hadde tross alt ferie...
Her er en mumie fra British Museum.
Levninger av våre felles forfedre fra British Museum.
En stein i hagen utenfor Londons eldste gotiske katedral
Skuespill fra middelalderen.
Og slik var de kongeliges sanitærforhold i middelalderen.
Et lite bilde tatt en kveld i China Town.
St. Pauls Cathedral
Så slik følte lady Jane Grey seg da hun skulle til å henrettes i en alder av 17 år?
Bilder fra Clink Prison Museum.
Hadde ikke Disney en film om en fisk som het Nemo som ble borte? Vel, jeg fant han - på London Aquarim!
Akvariumet og London Eye.
Til venstre ser vi da Big Ben, for de som har latt det gå hus forbi, og under bodde Charles Dickens.
Verdens største Hindu tempel utenfor Asia. Fantastisk utsmykket og det finnes ei utstilling om hinduisme.
Teknologi fra Science Museum.
En liten dinosaur fra Natural History Museum.
Og her klapper jeg et par selskapsyke flyndrer.
17. mars 2008
Så var påsken over for i år
Ja, så var påsken over for i år. Påskeaften ble i år lagt til den 16.mars og ble offisielt sett avsluttet den 17.mars. Hvorfor legge påsken til ei uke før den egentlig er, kan man kanskje spørre seg.
Hvorfor ikke, sier jeg.
For det første: påskeegget mitt kom for et par dager siden, og hva er vitsen med å sitte og se på det i ei hel uke?
Dessuten så spiste jeg verdens nydeligste, lille sjokoladekake til lunsj igår, og da tenkte jeg at jeg kunne like gjerne fortsette i samme, kaloririke spor.
For øvrig så er jeg jo allerede langt unna familie, venner og kjente, så da skal jeg jo bare feire med meg selv. Dermed velger jeg jo selv når jeg vil feire.
Årets påskeegg var forresten nytt, i et par størrelser mindre enn det tradisjonelle, som sant skal sies, alltid har vært litt for stort, så en av tradisjonene var jo allerede brutt, hvorfor ikke bryte en til?
Dessuten liker jeg å innbille meg at jeg er nyskapende og nytenkende, så da ideen lanserte seg i de kalde, stille mørkestunder på internatet, ble besluttningen lett fattet.
Og slik var det da at påskeaften her hos meg ble feire seks dager tidligere enn i resten av verden...
Hvorfor ble den da avsluttet så fort, kan man lure på. Svaret er egentlig ganske enkelt; godtene er spist opp, Maria er tilbake i hverdagen og har mer enn nok å gjøre; ergo så holder 36 timers påskefering for i år.
Og for dere som enda ikke har avsluttet (eller kanskje heller ikke begynt):
GOD PÅSKE!:D
Hvorfor ikke, sier jeg.
For det første: påskeegget mitt kom for et par dager siden, og hva er vitsen med å sitte og se på det i ei hel uke?
Dessuten så spiste jeg verdens nydeligste, lille sjokoladekake til lunsj igår, og da tenkte jeg at jeg kunne like gjerne fortsette i samme, kaloririke spor.
For øvrig så er jeg jo allerede langt unna familie, venner og kjente, så da skal jeg jo bare feire med meg selv. Dermed velger jeg jo selv når jeg vil feire.
Årets påskeegg var forresten nytt, i et par størrelser mindre enn det tradisjonelle, som sant skal sies, alltid har vært litt for stort, så en av tradisjonene var jo allerede brutt, hvorfor ikke bryte en til?
Dessuten liker jeg å innbille meg at jeg er nyskapende og nytenkende, så da ideen lanserte seg i de kalde, stille mørkestunder på internatet, ble besluttningen lett fattet.
Og slik var det da at påskeaften her hos meg ble feire seks dager tidligere enn i resten av verden...
Hvorfor ble den da avsluttet så fort, kan man lure på. Svaret er egentlig ganske enkelt; godtene er spist opp, Maria er tilbake i hverdagen og har mer enn nok å gjøre; ergo så holder 36 timers påskefering for i år.
Og for dere som enda ikke har avsluttet (eller kanskje heller ikke begynt):
GOD PÅSKE!:D
Abonner på:
Innlegg (Atom)
